HjemNyheterAktuelt-Ikke bruk toalettet som søppelbøtte!
Verdens toalettdag 2019

-Ikke bruk toalettet som søppelbøtte!

-Det virker som om en del mennesker bruker toalettet som søppelbøtte. Q-tips, snusposer, kondomer, tamponger, bind, filler og bleier er gjengangere på inntaksrista på Hias renseanlegg. Av og til kommer det også smykker, penger, leker, gebiss og mobiltelefoner, sier Øystein Lindgren, som er driftsoperatør i Hias.

I dag er det Verdens toalettdag. Dagen markeres 19. november hvert år for å sikre at alle har trygge sanitærforhold innen 2030. Dette er en del av FNs bærekraftmål nr. 6 – Rent vann og gode sanitærforhold. Årets tema er «Leaving no one behind». Du kan lese mer her.

 

-Vis dovett!


I forbindelse med verdens toalettdag 19. november, som markeres over hele verden, oppfordrer Hias folk til å vise dovett. Kaster du ting i toalettet, risikerer du tette rør og ødeleggelser på pumper.

Hias anbefaler alle å ha en avfallsbøtte ved siden av toalettet. Avfallsbøtten kan brukes til hygieneprodukter, q-tips, våtservietter og annet avfall som oppstår på badet. Fettrester fra matlaging bør stå til det stivner, og kastes sammen med matavfallet. Kjemikalier skal leveres til mottaksstasjon for farlig avfall, mens legemidler skal leveres til apoteket.

 

Matrester og rotter


-Det virker som om en del mennesker kaster matrester i do; både grønnsaker og kjøtt, saus og fett, sier Øystein. Å kaste matrester i do er ensbetydende med å invitere rotter på besøk. Heldigvis er ikke rotteproblematikken så stor på Hedmarken, men det har hendt at det har dukket opp ei diger rotte på inntaksrista. -Det som skaper mest trøbbel på Hias’ nett er fett fra matavfall og filler som setter seg fast pumpene, sier han.

Av og til får Hias telefoner fra folk som har mistet mobilen sin, ei klokke eller noe annet i do, og som lurer på om det har dukket opp på renseanlegget. -Sannsynligheten for at vi finner igjen tingene er liten. Dessuten er sjansen stor for at tingene blir ødelagt på vei til rensanlegget, sier Øystein.

 

Vannklosettets historie


Innføringen av vannklosettet startet på begynnelsen av 1900-tallet. Bakgrunnen var ønsket om bedre sanitærforhold og økt komfort. I dag har de aller fleste innbyggere i Norge tilgang på toaletter, både hjemme, på jobben og på skolen. Men 4,5 milliarder mennesker har ikke tilgang på akseptable sanitære forhold.
Dersom du tenker over hvordan hverdagen din ville ha vært uten tilfredsstillende sanitærforhold, er du nok takknemlig for at vi har det slik vi har det her i landet.
Avløpsvannet fra 60 000 personer i tillegg til industri og næringsvirksomhet i Hamar, Løten, Ringsaker og Stange blir fraktet til Hias' renseanlegg og renset før det slippes ut i Mjøsa.

Fakta om Hias avløp

Hias avløp drifter følgende anlegg:

  • Avløpsrenseanlegget i Ottestad.
  • 70 km overføringsledning.
  • 10 pumpestasjoner.
  • 6 målestasjoner.

Overføringsnett avløp

De enkelte kommunene; Hamar, Løten, Ringsaker og Stange, har selv ansvaret for hovedtilførselen til avløpsrenseanlegget med målestasjoner og pumpestasjoner. 

Avløpsmengden fra hver kommune måles når det går inn på Hias' nett. Kommunene betaler for målt mengde avløpsvann. 

Overføringen av avløpsvann fra Brumunddal skjer via to 12 km lange sjøledninger. Fra områder som ikke er tilknyttet offentlig avløpsnett kjøres septik og avløp med tankbil til påslippspunkter på Hias' ledningsnett. Derifra føres det videre til avløpsrenseanlegget i Ottestad.