HjemOm HiasVann og avløpStange vannbehandlingsanlegg
Hias vannbehandling

Stange vannbehandlingsanlegg

I våre vannbehandlingsanlegg behandles råvannet fra Mjøsa før det pumpes ut på nettet og videre til forbrukerne.

Behandlingsprosessen ved Stange vannbehandlingsanlegg består i tre trinn:

Inntil Hias overtok vannforsyningen i Stange kommune i 1990 lå Stange vannverk på Frangstøa ved Mjøsa. Her ble det gamle vannverket lagt ned, og et nytt behandlingsanlegg ble bygd på Hemstad.

På Frangstøa ble det lagt ny inntaksledning, og det ble bygd ny råvannspumpestasjon. Fra Frangstøa pumpes vannet til behandlingsanlegget på Hemstad. Her passerer vannet finmaskede siler som fjerner partikler. Vannet tilsettes små mengder klor og vannglass (natriumsilikat). Det går så gjennom en UV-behandling, og pumpes videre til høydebasseng.

 

Rengjøring av silkamre
For å fjerne partikler som setter seg i silene, koples et og et filter ut, og det spyles motsatt vei. Partiklene løsner, og følger med spylevannet ut.

 

Enheter ved anlegget:

  • Inntak fra Mjøsa.
  • Råvannspumpestasjon ved Frangstøa.
  • Behandlingsanlegg på Hemstad.
  • Hovedtransport og høydebasseng.

Se tekniske opplysninger om Stange vannbehandlingsanlegg her.

Hardhet på Mjøsvannet

En kan trygt si at drikkevannet som kommer fra Mjøsa er bløtt. I hvertfall når en snakker om hardhet.

Når det er mye kalsium og magnesium i vannet, sier vi at det er hardt. Såpe skummer dårlig i slik vann, og det kan bli kalkavleiringer i maskiner og utstyr som vannet går gjennom.

For at oppvaskmaskiner skal vaske best mulig, bør en justere dosering av såpe etter hardheten på vannet. Hardt vann trenger mer såpe enn bløtt vann.
På Hedmarken har vi mye kalkgrunn. De som bruker grunnvann har derfor ofte hardt vann.Vannet fra Mjøsa, derimot, er bløtt.

 

Hardhetsgrad på vannet fra Hias:

  • Hamar vannbehandlingsanlegg: 2 ºdH
  • Stange vannbehandlingsanlegg: 1 ºdH

Slik kan du spare vann

I gjennomsnitt bruker vi nærmere 200 liter vann pr. person pr. døgn. Du kan spare både vann og penger på blant annet å dusje raskt, fylle opp oppvask- og vaskemaskiner og sørge for at kraner, ventiler og rør er tette.

 

Slik kan du bidra til å bruke mindre vann:

  • Steng krana når du pusser tenner, og spar ca. 20 liter vann hver dag.
  • Ta kjappe dusjer. Velg dusj i stedet for karbad. Et badekar rommer flere hundre liter vann.
  • Bruk sparedusj. Med sparedusj halveres vannforbruket, men du blir likevel ren. En familie som gjennomsnittlig dusjer 20 ganger i uka kan spare en tusenlapp i året på å bytte til sparedusj.
  • Reparér dryppende kraner og rennende toaletter, og du kan halvere husstandens vannforbruk. Susing/renning fra toalett kan tyde på lekkasje. Mye kondens på vannrør i kjeller kan betyr for eksempel rennende toalett.
  • Fyll opp vaskemaskin og oppvaskmaskin før de startes. Sjekk om måleren står helt stille når det ikke brukes vann i huset.

På landsbasis går rundt 1/3 av vannet tapt som lekkasjevann fra ledningsnettet. Det er ikke uvanlig at det oppstår lekkasje eller brudd på de private stikkledningene. Om vanntrykket i boligen din blir redusert, eller du hører susing i rørene når det ikke brukes vann i huset, kan dette være indikasjoner på lekkasje på den utvendige stikkledningen. Kontakt kommunen eller et privat firma som kan gjennomføre lekkasjesøk.

 

Du kan lese mer om vannsparing på vannkunnskap.no.